Temasider - Stauder

Anbefal til venner

FREDLØS: Disse gule staudene sprer seg raskt og egner seg i rabatter.

STAUDEBED: Mange sverger fortsatt til det klassiske staudebedet. Her hageliljer, hvite peoner og prestekrager.

SKOGSKJEGG: En gammel og mye brukt staude som blir over en meter høy.

ROSA PEON : Silkepeon finnes i både mørke og lyse rosa-farger.

KULETISTEL: Ikke så vanlig brukt nå lenger, men svært spesiell og dekorativ.

KATTOST: Dette er en klassisk og populær staude.

NELLIK: En sikker vinner i staudehagen.

MARTAGON LILJE: En av de virkelig tradisjonsrike oldemor-staudene.

VALMUER: I Danmark vokser de langs hver en vei, her til landet er de hageplanter.

HVIT PEON : Hvis det ikke regner for mye, er det få blomster som er så vakre som peonene.

IRIS: Denne blå skjønnheten trives spesielt godt i nærheten av en dam.

De holder stand mens andre ”moteplanter” kommer og går.

Populære planter

Mari Kramprud Arnesen ved BoGrønt Elverum Hagesenter forteller at de gammeldagse staudene er svært populære for tiden.

- En stund skulle folk bare ha små stauder, men nå er det store stauder som gjelder, forteller Arnesen.

Hun satser svært mye på stauder i sitt hagesenter, og fører cirka 500 sorter. Mye av æren for at stauder er blitt mer populære de siste årene tillegger hun landskapsarkitektene. De tegner ofte inn stauder i store mengder på sine hagetegninger.

- For 20-30 år siden plantet folk sommerblomster i bedene rundt om i hagen. Det er det nesten ingen som har lenger. Nå er det stauder i bedene, og sommerblomster i krukker, ampler og balkongkasser, sier Arnesen.

Hemmeligheten bak de gammeldagse staudenes popularitet er at de er så lette å dyrke.

Det er derfor de har overlevd i århundrer. De har voksekraft nok til ikke å stå imot ugressfrø som kommer flygende, og krever ikke mer enn eieren kan gi. I tillegg er de hardføre og overleverer selv i de mest ugjestmilde strøk av Norge.

Hva som er ”gammeldagse stauder” varierer med landsdel og klimatiske forhold, men her er noen av de mest brukte sortene:

Spir (Astilbe)
Passer frittstående eller i store grupper, men vær oppmerksom på at den blir nokså omfangsrik på kort tid. Astilbe er en surjordsplante som gjerne trives i halvskygge. De fleste kjenner kanskje best den kremhvite varianten, men den finnes også som rosa og fiolett. Vil ha mye vann.

Peon/pion (Paeonia)
Få blomster gir slik sommerfølelse som de store hvite, røde og rosa ”ballene” som kler peon-planten. De enkle variantene (klosterpeon) blomstrer i mai-juni, mens de fylte silkepeonene blomstrer i juni og juli. Peon skal plantes på et solrikt sted, i kalholdig jord, og har vært innslag i norske hager siden 1600-tallet.

Ridderspore (Delphinium)
Den blåblomstrede, ranke stauden er både vakker og populær. Bør plantes flere sammen i rabatt. Kom til Norge på begynnelsen av 1900-tallet.

Storhjelm (Aconitum)
Denne blå stauden er giftig, men er kjent brukt i norske hager helt siden middelalderen. Egner seg både solitært (enkeltstående) og i rabatter, men må plantes på et solrikt sted.

Akeleie (Aquilegia)
Finnes i flere farger, både røde, blå og hvite. Blir cirka 30 centimeter høye og egner seg i rabatter. Tåler å stå i skygge eller halvskygge. Er giftig.

Skrinneblomst (Arabis)
Putelignende røde eller hvite stauder, som passer spesielt godt i en fjellhage. Må stå i sol.

Asters (Aster)
Finnes i mange varianter, ulike farger og blomstringstider. Felles for alle er at de bør plantes på et solrikt sted. Pene snittblomster. Er ikke så hardføre som mange av de andre gammeldagse staudene, og kan råtne om vinteren.

Bergenia (Bergenia)
Bergenia har læraktige blader som noen synes minner om rabarbra. Får rosa blomster i mai, er vintergrønn og får fine høstfarger. Trives på leire og i mager jord, i sol og skygge.

Løytnantshjerte (Dicentra spectabilis)
Kan stå urørt i mange år. Trives i halvskygge med jevn fuktighet. Grasiøse, rosa blomster henger som hjerter under en buet stengel i mai - juni. Etter blomstring visner bladverket og kan skjæres helt ned.

Daglilje (Hemerocallis)
Dagliljer får mengder av blomster, men hver blomst varer bare en dag. Bladverket er friskt og med fine høstfarger.

Fredløs (Lysimachia)
Gule høye ranker som sprer seg fort i hagen dersom du ikke passer på. Trives så å si overalt, er en av våre mest nøysomme stauder, og svært vanlig brukt i hele landet.

Iris (Iris)
Lettstelte stauder med karakteristiske blå blomster og pent bladverk. Kan plantes i vanlig hagejord, og trives både i sol og halvskygge.

Vårkjæreminne (Omphalodes verna)
Sprer seg villig og kan danne store tepper der den trives. Blomstene er små, men tallrike og lysende blå. Trives best i skygge/halvskygge og helst i humusrik, lett fuktig jord.

Engnellik (Dianthus deltoides)
Sprer seg også utover store områder hvis den får sjansen. Den liker full sol og lett, tørr jord. Vær forsiktig med å gi den for fet jord, den blir vakrest i mager jord. Engnellik passer i fjellhagen, på en mur eller andre steder hvor den ikke får for mye konkurranse.

Floks (Phlox)
Finnes i et utall farger og varianter. Trives i sol eller halvskygge, og bør plantes i veldrenert jord. Blir 30-40 centimeter høye, og tåler flytting og omplanting godt.

Vortemelk (Euphorbia)
Opptil en meter høye stauder med røde eller gule blomster. Svært nøysom, og kan gjerne plantes enkeltstående.

Keiserkrone (Fritillaria)
Gule eller røde ”kongekrone-blomster”, opptil en meter høye. Plantes på et lunt, solrikt sted, og vinterdekkes i værharde strøk av landet.

Anbefal til venner