Temasider - Spiselige vekster

Anbefal til venner

STOR OG SAFTIG: Grønn squash er en av ingrediensene i ratatouille.

SKREMMER INSEKTER: Tagetes (fløyelsblomst) er mye brukt i kjøkkenhagen for å forvirre insekter.

FAVORITTEN: Knasende sprø og søte sukkererter, sommersnacks fremfor noen.

FRODIG: Det blir mye squash fremover, konstaterer Nina Berge i Oslo og omegn økologiske hagebrukslag.

GRØNNGJØDSLING: I og med at det ikke brukes kunstgjødsel i økologisk hagebruk, tilføres jorda næring blant annet ved å plante nitrogenfikserende planter. På dette feltet praktiseres vekstskifte annethvert år.

NYDELIG NYKOKT: Sommerkål med smør på, det er kjøkkenhagens bonus.

TIL HIMMELS: Innvandrere fra Tyrkia dyrker ofte bondebønner som klatrer på staur.

PLANT I KRUKKER: Planting i krukker kan hindre at iberiaskogsneglene spiser yndlingsblomstene dine.

SLÅR KNUTE: Knutekål er ikke blant de mest brukte grønnsakene. Den kan brukes på samme måte som kålrot.

De færreste som dyrker sine egne grønnsaker, gjør det av økonomiske grunner i våre dager. Regnet i antall arbeidstimer er det mye billigere å kjøpe gulrøttene på butikken. Men som avslapningsaktivitet er det lite som kan måle seg med å pusle i kjøkkenhagen.

Nina Berge i Oslo og Omegn Økologiske Hagebrukslag har både dyrket og spist økologiske grønnsaker i mange år, og er ikke i tvil om at det smaker bedre uten sprøytemidler. Spesielt de økologiske gulrøttene er bedre, mener hun.

De siste årene har både produksjonen og salget av økologiske produkter i Norge skutt i været, og interessen for selv å prøve seg som ”øko-bonde” er voksende blant hageeiere. Berge har gitt oss en kort innføring i hvordan du kan komme i gang med din økologiske kjøkkenhage.

Tilfører næring til jorda

Den største forskjellen på økologisk og konvensjonell dyrking, er at mens man i konvensjonelt jordbruk gjødsler selve planten, gjødsler man i økologisk landbruk jorda plantene skal vokse i. Dessuten er det ikke tillatt å bruke kjemiske sprøytemidler eller kunstgjødsel når man dyrker økologisk.

I Norge er alle økologiske produkter merket med Debio-merket. Debio er godkjenningsorgan for økologisk landbruk, og her kan du lese mer om hva som skal til for at et produkt kan kalles økologisk.

For å kunne lykkes med økologisk hagebruk, må du tenke litt annerledes enn hvis du driver ”vanlig” hagebruk. I og med at du ikke skal bruke kunstgjødsel, er det viktig at du tilfører jorda nok næring i form av naturgjødsel. Kugjødsel er det beste, for eksempel i form av BoGrønt Kugjødselkompost

Granulert hønsegjødsel er også fint å bruke, men siden det lukter nokså sterkt, bør du begrense bruken av dette til tidlig om våren. BoGrønts Debio-godkjente plantejord inneholder kyllinggjødsel og er fin til økologisk så vel som konvensjonell grønnsaksdyrking.

- Det er viktig å tilføre nok næring, dersom plantene skal vokse. Har du god matjord i hagen, er det vanligvis ikke noe problem, men med sandjord trengs det mer næring, sier Nina Berge.

En annen måte å gjødsle på, som brukes i økologisk landbruk, er såkalt grønngjødsling. Det vil si at man planter spesielle planter hvis røtter har evne til å ta opp nitrogen og fiksere i jorda. Dette er for eksempel erter, bønner og kløver.

Man kan enten velge å plante de nitrogenfikserende plantene innimellom de andre grønnsakene, eller man kan velge å bruke vekstskifte annethvert år.

Forebyggende arbeid

Når man ikke skal bruke sprøytemidler mot ugress og utøy, må man tenke forebygging, slik at man i størst mulig grad unngår at problemene oppstår. Mot ugress kan man bruke jorddekking i form av duk (enten plast eller mais), dekkbark eller –flis, eller at man legger plengress mellom grønnsaksradene. Men du slipper uansett ikke unna at litt luking må til.

For å hindre utøy og insekter kan man bruke agrylduk i deler av vekstsesongen. Det er også lurt å plante flere sorter sammen, slik at insektene blir forvirret.

Løk, salvie, timian og andre urter med sterk lukt, er for eksempel egnet til å forvirre gulrotfluene. Ringblomst og tagetes er også vanlig å plante i kjøkkenhagen for å unngå insekter.

Men hva gjør du hvis insektene først har kommet?

- Spray på grønnsåpevann på plantene, er rådet fra Nina Berge.

Snegler kan også være et problem i kjøkkenhagen, men de må du bare ta jobben med å plukke.

Start med poteter

Har du et stykke plen som du har lyst til å forvandle til økologisk kjøkkenhage, bør du starte med å sette poteter det første året. Da får jorda begynt å bli bearbeidet. Året etter kan du så eller plante rotgrønnsaker, sukkererter og bønner.

Deretter er det bare å prøve seg frem, etter smak og behag. Noe kan sås på friland, andre bør så inne før de plantes ut.

- Salat, purre, selleri, tomat og agurk er alle lette å få til, sier Nina Berge. Kål og gulrot kan være litt mer krevende, på grunn av insekter. Reddiker er knasende gode, men trenger godt med fuktighet.

Berge anbefaler at man velger grønnsaksfrø fra eldre sorter. Begrunnelsen for dette, er at de gjerne er litt mindre ensartet enn nyere sorter, det vil si at alt gjerne ikke blir modent på samme tid.

Hvis man har en rekke med ti blomkålhoder, har man jo ikke lyst til at alt skal være ferdig samme dag, det er gjerne best å spre høstingen over lengre tid.

Sprøytes mye i privathager

- Pr. kvadratmeter dyrket areal brukes det mer sprøytemidler i privat hagebruk enn i kommersiell landbruksproduksjon, forteller øko-dyrker Nina Berge.

Dette kommer blant annet av at man i private hager er mer opptatt av at det skal se pent ut, enn om det faktisk er nødvendig å sprøyte.

Dessuten er det nok en del manglende kunnskap, mange sprøyter nok med for store mengder og på feil måte.

For mer informasjon om økologisk hagebruk www.oikos.no

Anbefal til venner