Temasider - Sommerblomster

Anbefal til venner

DRONNING INGRID: Denne pelargoniaen er mye brukt på danske slott, men trives også godt i norske blomsterkasser.

ENGELSK: De engelske pelargoniene er blitt veldig populære de siste årene. De er heller ikke vanskelige å få til.

HVIT VARIANT: Zonalpelargonia fåes i mange farger, som denne hvite.

STORE BLOMSTER: Engelsk pelargonia har store blomster, helt opp til 7 cm i diameter.

KLASSISK FARGE: Tidligere var nesten alle pelargonier knall røde. De ble også ofte kalt "geranium".

PLANT MANGE: Ikke nøy deg med bare en pelargonia, plant mange sammen.

HENGEPELARGONIUM: Vil du plante pelargonia i ampel, bør du satse på denne hengende varianten.

MANGE KNOPPER: Når du velger planter i hagesenteret, bør du satse på en plante med mange knopper. Da vil den blomstre lenge.

FLOTTE PLANTER: Pelargonia "Dronning Ingrid" i full blomst.

Vanlig hagepelargonia (Pelargonium x hortorum) har vært en av våre mest populære potteplanter i mer enn 100 år, mye av grunnen til plantenes popularitet er trolig at de er vanskelig å ta livet av. I dag finnes det utallige sorter på markedet, i de lekreste farger og variasjoner. Noen passer best i vinduskarmen, andre på verandaen, mens atter andre kan plantes ut i bed i hagen. Mange av sortene trives like godt uansett hvor de blir plassert.

Nøysomme planter

Pelargonia er nøysomme og enkle planter. De liker vann og gjødsel jevnlig. Plantene trives i både sol og halvskygge, og kan med fordel tørke lett opp mellom hver vanning. Rosenknoppsortene plasseres gjerne under tak for å beskytte blomsten mot vann og råte. Enkle blomster tåler regn bedre. De småblomstrede engelske pelargoniene tåler godt både sol og regn, og vil blomstre rikelig hele sommeren.

Tidligere ble pelargonia ofte kalt geranium, men det navnet er ikke så mye brukt lenger.  De første pelargoniene kom til Europa fra Sør-Afrika rundt år 1600, og allerede på 1700-tallet ble planten kommersielt dyrket i stor skala. Siden 1950-tallet har interessen for pelargonier vokst mer og mer, og hvert eneste år presenteres nye sorter med fargekombinasjoner man tidligere ikke trodde var mulig å få til. I dag regner man med at det finnes over 8000 pelargoniasorter i verden.

Det er vanlig å dele pelargonier inn i følgende grupper:

Zonalpelargonium: (Pelargonium x hortorum)

Den største gruppen, og inneholder et vell av sorter med hvite, rosa, cerise, røde og oransje blomster. Denne gruppen er det de fleste forbinder med pelargonia. Gule og blå har man ennå ikke fått til å lage, selv om mange blomsterforedlere har prøvd. Zonalpelargonier har vanligvis tofargede blader, det vil si en mørkere sone i midten av bladene.  Det finnes også broketbladete. De fleste sortene i denne gruppen blir 35-40 cm høye, og har opprett vekst. Trives best på et lyst, beskyttet sted utendørs.

Prøv denne: Den lyserosa Pelargonia ”Dronning Ingrid” er en gammel sort som trolig har opphav i Frankrike. Blir fortsatt dyrket i stort antall på danske slott.

Engelske pelargonium: (Pelargonium x domesticum)

De engelske pelargoniene har de største blomstene av alle pelargonier, med opptil 15 blomster i hver klase, og hver enkelt blomst kan være opptil 7 centimeter i diameter. De fleste sortene har enkle blomster, i hvitt, rosa, lilla og rødt. Finnes også noen veldig mørke, nesten svarte sorter. Bladene er trekantede med sagtannet kant, og plantenes vekst er tett, buskaktig. Blir ofte opptil en meter høye, brede busker. Engelsk pelargonia trenger ganske mye vann, men krever god drenering i potten. Trives best med mye lys, varmt om dagen og kaldere om natten, og bør derfor plasseres ute så snart det ikke lenger er fare for frost om natten. Overvintring går best i en temperatur på 12-15 grader, da kan de vokse året rundt. Beskjæring er ikke nødvendig. Blir dessverre lett angrepet av hvitfly, og noen ganger bladlus.

Stjernepelargonium: (Pelargonium x hortorum)

Kronbladene er ofte ganske smale og rombeformede. Noen har flikete eller frynsete kronblader. Finnes i de samme farger som zonalene. Har flikete blader som minner litt om stjerneskudd. Har tett bladverk og forgrenes på egen hånd, og er vanligvis 20-25 cm. høye. Noen sorter bør bindes opp. Hos stjernepelargonium er det svært viktig å plukke vekk visne blader for å unngå mugg og sopp.

Formosumhybrider: (Pelargonium x hortorum)

Blomstene har smale, lange kronblader med en liten spiss ytterst. Vanligvis fylte eller halvfylte. Bladene minner om fingre, derfor kalles denne gruppen ofte fingerpelargonier. Må toppes for å ikke bli for lange og skrantne. Stelles som Zonalpelargonier.

Duftpelargonium: (Pelargonium x hortorum)

Har vanligvis enkle blomster, og de fleste er hvite, rosa eller lys lilla. Noen få sorter er røde eller laksefarget. Blomstrer vanligvis tidlig om våren. Navnet kommer av at bladene dufter, alt fra sitrus til kokos, til kanel eller pepper. Bladene er ofte myke og hårete. Duftpelargonier blir storvokste med tiden, flere sorter opp mot en meter høye. Plantene bør helst få en lys og kjølig hvileperiode om vinteren, for å gi rikelig blomstring om våren. Gjødsles med svak gjødselblanding. Bør ikke klippes ned om vinteren, ettersom blomsteranleggene dannes i hvileperioden.

Henge- og hybridpelargonium: (Pelargonium x peltatum)

De siste årene har pelargonia i store ampler blitt svært populært. Fargeskalaen på denne gruppen går fra hvitt til rosa og rødt, i enkle eller fylte blomstervarianter. Bladene er femlappede og minner litt om eføy. Som navnet tilsier, har hengepelargonia en hengende voksemåte. Kan plantes i ampel, men det er også mulig å få dem til å klatre i espalier. Trenger mye vann, og bør plantes i en stor potte.

Englepelargonium: (Pelargonium x domesticum)

Har enkle, små blomster, og blomstrer hele sesongen. Blomstene finnes i hele skalaen fra hvitt til rosa, til lavendel og purpur. Kronbladene er oftest tofarget. Kalles også stemorpelargonier. De fleste sortene har smø, runde blader. Denne gruppen pelargonier blir fra 20 til 50 cm høye, med buskete vekst. Bør helst plasseres utendørs, og du må passe på å klippe av visnede blomster for at blomstringen skal vedvare.

Unikpelargonium: (Pelargonium)

Blomstene til sortene i denne gruppen minner om engelsk pelargonium, men har mindre kronblader, og ikke så store klaser. Har skarpe farger i rosa, laksefarget, rødt, purpur og hvitt. Mørkegrønne blader som er flikete eller tannete. Veksten er kraftig. Unikpelargonier bør plasseres på et lunt, beskyttet sted utendørs, helst i full sol, for best blomstring. Tåler noe tørke, men klarer seg best hvis de vannes regelmessig. Har stort rotsystem og trenger stor potte, eller helst plantes ut i bed.

Trives året rundt

De fleste pelargonier er flerårige, og det skal normalt ikke være så vanskelig å få dem til å overvintre. Om sommeren trives de best utendørs. Nødvendig stell er vanning, gjødsling, samt å plukke vekk visne blomster. Når det lir mot høst, bør du forberede pelargoniene på vinteren ved å gi dem mindre vann og la pottene tørke. Eventuell beskjæring bør også skje om høsten.

Pelargonier har ingen naturlige hvileperioder, så hvis du har tilgang på ekstra lys, kan du få dem til å fortsette å blomstre innendørs. Da trenger de en temperatur på 8-20 grader, og lys 12-16 timer i døgnet.

Når våren kommer, bør du plante om pelargoniene i nye potter, og gi dem mye lys. Så snart det er frostfritt om nettene, kan du sette pelargoniene ut på terrassen eller i vinterhagen.

Skadedyr og utøy

Pelargonier er nokså motstandsdyktige mot utøy, men kan av og til bli angrepet av bladlus eller hvitfly. Hos ditt lokale BoGrønt-hagesenter kan du få kjøpt pyretrum-preparater som er virksomt mot dette. Et effektivt ”kjerringråd” er å lage en såpeblanding bestående av 1 dl såpe, 1 spiseskje rødsprit og 1 liter vann, som du sprøyter på hver femte dag. Men pass på å ikke sprøyte i skarpt sollys, da kan bladene få brannskader.

Kilder:
Norsk Pelargoniumforening, www.pelargoniumnettet.no
Boken ”Pelargonier”, Lena Ljungquist og Eva Tingström, Tun Forlag 2008.

Les mer om sommerblomster:

Guide til en blomstrende sommer

Georginer – mangfoldig moteplante

Ampler til sol og skygge

Anbefal til venner