Temasider - Planting og stell

For noen år siden var beplantning i skråning det samme som et felt fylt til randen av dvergbuskfuru eller krypbuskfuru. (Du vet, disse grønne, hurtigvoksende buskene som var fine de første to årene, men siden forvandlet seg til et ugjennomtrengelig furukjerr...)

Nå er det ulike spirea-sorter som er slageren i norske skråninger.

- Folk vil gjerne ha noe som blomstrer, samtidig som det etablerer seg raskt og ikke trenger for mye stell. Da er spirea midt i blinken, sier gartner Guro Myrvold Holter ved BoGrønt Myrvold Planteskole og Hagesenter på Jessheim.

Bjørkebladspirea (Spirea betuliafolia), tuespirea (Spirea densiflora), prinsessespirea (Spirea japonica “Little princess”) og norrbottenspirea (Spirea japonica “Norrbotten”) er alle gode valg til beplantning i skråning i de fleste norske hager.

Ønsker du variasjon, er krypmispel (Cotoneaster praecox), buskmure (Potentilla), skjermleddved (Lonicera involucrata) gode valg innen løvfellende planter. Skal du plante noe som holder seg vintergrønt, er microbiota fin, det samme gjelder ulike typer krypeiner (Juniperus) og krypbarlind (Taxus). Mange velger også å plante bunndekkende roser eller stauder i skråning.

Før du planter

Det aller første du bør tenke på før du begynner med beplantning av skråninger, er jordforholdene. Fra naturens side har mange skråninger et skrint jordlag, derfor er det i mange tilfeller nødvendig å fylle på med god matjord før du setter i gang med plantespaden.

- Det er viktig at skråningen har et godt lag med matjord, minst 40-50 centimeter dypt, sier Guro Myrvold Holter.

Når matjorden er på plass, bør du undersøke hvordan dreneringen er i skråningen. Selv om det heller nedover, kan vann bli stående i plantehullet dersom jorden er leirholdig.

- Planter du i leirjord, tar du litt singel/grus i bunnen av hvert plantehull. Deretter legger du planteduk oppå singelen, og til slutt blander du plantejord og den eksisterende jorden i plantehullet, er gartnerens råd.

Dersom skråningen er svært bratt, slik at det er fare for at jorden ikke holder seg på plass, kan du legge netting. Noen bruker hønsenetting, men mest praktisk er å bruke plastnetting som du får kjøpt i hagesenteret.

Plant riktig

Plantene bør være gjennomvannet før de settes i jorden. Når du planter, må du også passe på at du planter passe dypt, i kant med pottehøyden er riktig. På oversiden av planten lager du en grop, slik at vannet kommer ned til røttene, og ikke bare renner av.

Planteavstanden til skråningsplanter varierer etter hva slags planteslag man velger, men de fleste sorter skal plantes med 80-100 centimeter mellomrom. Skal du plante flere sorter i samme skråning, bruk de laveste nederst og de høyeste øverst i bakken.

- Det er ofte pent å dele inn skråningen i soner (trekanter), med sorter som blomstrer til forskjellig tid. De fleste spirea-sortene blomstrer om våren, mens for eksempel potentilla blomstrer på sensommeren/høsten. Det er greit å tenke på at skråningen bør blomstre mens du faktisk er hjemme og kan nyte den, råder Myrvold Holter.

Hold ugresset borte

Dersom du ikke har lyst til å bruke unødvendig mye tid på ugressluking, er det smart å legge et lag med bark eller kakaoflis i skråningen. Kakaoflis, som rett og slett er skallet på kakaobønner, er dyrere i innkjøp enn bark, men fordelen er at du ikke trenger å legge planteduk under, og du trenger heller ikke å legge et så tykt lag som når du legger bark. 4-5 centimeter holder, men du bør etterfylle med ny flis hvert år.

- Kakaoflis kan brukes som dekke rundt alle planter, også de som ikke tåler bark så godt, som sommerblomster, microbiota og roser. Og mens barken bruker næringsstoffer når den omdannes til jord, avgir kakaoflis næringsstoffer som plantene kan nyttegjøre seg, forteller BoGrønt-gartneren.

Mange velger likevel å legge bark, blant annet på grunn av pris. Slik går du frem når du legger bark:

Metode 1: Legg planteduk, skjær hull og plant gjennom duken. Legg så bark (cirka 10 cm) oppå.

Metode 2: Plant først hele feltet. Deretter lager du hullene i planteduken, og ”lirker” plantene gjennom hvert hull. Deretter bark.

Har du en liten skråning (eventuelt veldig tykk lommebok) kan du bruke planteduk og dekorstein som ugresshinder.

Stell og vedlikehold

Det tar vanligvis cirka fem år fra du planter, til plantene dekker hele skråningen.

De første par årene bør du passe på å vanne godt, siden det ofte blir svært tørt, i og med at bakken heller. Et godt tips er å legge ned såkalte svetteslanger som sørger for at du alltid vanner riktig. Disse kan graves ned og kan ligge ute hele året.

Som alle andre planter, trenger planter i skråning gjødsel.

- Når du planter, må du for all del ikke legge fullgjødsel i plantehullet, da ødelegges røttene, sier Guro Myrvold Holter.

Bruker du plantejord i plantehullet, er denne utstyrt med gjødsel som holder den første tiden

. Deretter kan du gjødsle med naturgjødsel eller fullgjødsel cirka en gang i måneden, avhengig av hvilke type gjødsel en bruker.

Spør om råd i hagesentret. Året etter planting, er det lurt å etterfylle med kugjødselkompost rundt plantene.

Skråning mot vei

Befinner skråningen din seg rett ved en trafikkert vei, byr det på utfordringer i forhold til planter.

Dette kan din lokale BoGrønt-gartner gi råd om tilpasset akkurat din skråning, men generelt er løvfellende planter bedre til å tåle brøyting og veisalt enn vintergrønne.

 

< Forrige		Neste >