Temasider - Busker og trær

Anbefal til venner

LUDWIG SPÄTH: Denne mørke edelsyrinen har vært brukt siden slutten av 1800-tallet.

VANLIG SYRIN: Syrin er en av våre eldste prydbusker, og er et vanlig syn i gamle hager og på kirkegårder.

MADAME LEMOINE: Denne hvite syrinen både dufter godt og har et meget vakkert og harmonisk utseende.

KATHERINE HAVEMEYER: Klassiske, lys lilla syrinblomster.

SKJERMINGSBUSK: Vanlig syrin egner seg godt til skjermplanting, for eksempel mot vei.

KINASYRIN:Denne syrin-varianten trives spesielt godt ved kysten.

RIK BLOMSTRING: Når syrinen blomstrer, er sommeren virkelig i gang.

Vanlig syrin er et tre i oljefamilien som kan bli 6-7 meter høyt. Planten har vært vanlig brukt i norske hager siden lenge før hagesentrene ble ”oppfunnet”.

Syriner setter nemlig en mengde rotskudd som gjør at det er enkelt å dele den. Slik har den antagelig vandret fra hage til hage.

I dag finnes det et stort utvalg av ulike sorter syrin til salgs i hagesentrene. Vanlig syrin (Syringa vulgaris), har lys lilla blomster. Den er fortsatt mye brukt til skjerm- og leplanting. På mange gamle gårder har man plantet syriner og brukt som lysthus. Det finnes også en hvit variant av vanlig syrin, Syringa vulgaris ”Alba”.

Vanlig syrin er hardfør, den klarer seg i klimasone H7. Det viser seg imidlertid at den blir mindre blomsterrik desto lengre nord i landet vi kommer. Syriner vokser best i kalkrik, varm jord. De er nokså nøysomme og tørketålende.

Edelsyriner

Allerede på 1800-tallet ble det utviklet flere nye syrin-kultivarer, og mange av dem blir brukt i norske hager den dag i dag. Disse kalles i dag ”edelsyriner. Tidligere ble disse kultivarene formert med poding, og de gikk under betegnelsen ”podet syrin”.

I dag skjer formering ved hjelp av såkalt mikroformering. Disse kultivarene er ikke så vinterherdige som vanlig syrin, de fleste har klimasone H4-H5.

Her er noen sorter:

• Syringa vulgaris ”Mme Lemoine” har velduftende, fylte, rent hvite blomster. (H4)
• Syringa vulgaris ”Andenken an Ludwig Späth”  ble introdusert i 1883, og har enkle, store blomster med mørk, rødfiolett farge. (H4)
• Syringa vulgaris ”Charles Joly”, lilla blomster. (H4)
• Syringa vulgaris ”Katherine Havemeyer”, lys lilla blomster. (H5)
• Syringa vulgaris ”Sensation”, skarpt lilla blomster. (H4)

Ungarsk syrin og nikkesyrin

Bor du på et sted med et klima som er for tøft for edelsyrin, er ungarnsyrin (Syringa josikaea, H8) og nikkesyrin (Syringa reflexa, H6-H7) gode alternativer. Disse blomster noen uker senere enn vanlig syrin, og trives godt over hele Norge.

Sjekk din klimasone her

Ungarsk syrin har blå-fiolette blomster og blir store busker som er ypperlige til skjermplanting, eller som enkeltstående busker i hagen. Hvis du planter dem med cirka 1 meter planteavstand, vokser de fint sammen som en hekk.

Nikkesyrin har lyse, rosa blomster med svak duft, og blir en cirka 3 meter høy busk.

Andre syrin-typer:

• Preston-syrin (Syringa prestoniae, H7-H8) – lyse lilla blomster i juli.
• Småbladsyrin (Syringa microphylla) – blir cirka 2 meter høy, lys fiolette blomster.
• Kinasyrin (Syringa x chinensis, H5) – bred, fingrenet busk med lett bladverk og små rødfiolette blomster. Trives langs kysten.
• Amursyrin (Syringa amurensis, H7) – lite tre med kremhvite blomster
• Lodnesyrin (Syringa villosa, H7) – lyse lilla/rosa blomster, busk som blir 2-3 meter høyt.

Beskjæring av syrin

Yngre syriner kan klippes litt etter avblomstring, dersom du ønsker å bevare en fin og kompakt vekstform. Eldre syriner lønner det seg å foryngelsesbeskjære etter vekstsesongen. Det beste tidspuntet er i oktober. Fjern 1/3 av de eldste grenene første år, gjenta samme prosedyre de neste to årene.

Syriner får mange villskudd (rotskudd) gjennom hele vekstsesongen. Disse må skjæres ned med en gang, og så dypt som mulig.

Les om andre busker og trær:

E-planter tåler norske vintrer

Magnolia – eksotisk og vakker

Anbefal til venner