Søk på BoGrønt-sidene

Det store treet – hagens samlingspunkt

Temasider - Busker og trær

Anbefal til venner


Busker, stauder og hagemøbler skiftes ut med jevne mellomrom. Men det store treet som står der stort og flott som et symbol på selve livet, det har du ikke hjerte til å hogge ned. Da er det å håpe at naboen er like glad i treet som du er…
I FULL BLOMST: Prydeple blir vanligvis ikke høyere enn 5-6 meter, og tar seg svært godt ut i en moderne hage. Blomstringen er overveldende!
SIKKERT VÅRTEGN: De lyse rosa blomstene til prydkirsebærtreet er et hyggelig innslag langs mange bygater og hager i Norge.
FLOTT ÅRET RUNDT: Et piletre passer godt på tunet, og på grunn av de vakre, gule greinene, er det egentlig like dekorativt om vinteren som om sommeren.
HØSTFARGER: Har du et stort tre i hagen, har du også gleden av vakre høstfarger på bladene. Og jobben med å bli kvitt løvet…
VAKKER BLADFARGE: Det finnes flere typer lønn som ikke blir større enn at de kan ta plass i en liten hage. Blodlønn er svært dekorativ med sine mørkerøde blader.
TETT KRONE: Den hvite hestekastanjen passer best som tuntre, men den røde og den gule, er liten nok til å kunne stå i en villahage.
SMAL VEKST: Søyleospen er en av de mest spesielle trærne du kan plante i hagen eller på tunet.
PLANT RIKTIG: Mange treslag lever i over hundre år, og blir svært omfangsrike noen år etter at du har plantet dem. Pass derfor på at du planter i tilstrekkelig avstand fra huset og naboene. Trær kan beskjæres, men de fleste tar seg best ut "naturell".


De store eplehagers tid er forbi, dagens eneboliger må for det meste nøye seg med ett eller noen få trær i hagen. Da er det viktig å velge riktig tre, blant annet for å unngå nabokrangler. Reglene sier at et tre som står nærmere nabogrensen enn en tredjedel av trehøyden, kan forlanges fjernet hvis det sjenerer utsikten.

Det betyr at et tre som blir 15 meter høyt, ikke kan plantes nærmere enn 5 meter fra grensen mot naboen.

Også av hensyn til din egen utsikt og det øvrige miljøet i hagen, bør du tenke deg nøye om før du planter. Et tre skal stå i mange år, og vokser seg ofte større enn du klarer å forestille deg når du står i hagesenteret med en ”pistrete kjepp”. Og velger du riktig treslag og plantested, har du et tre som familien kan ha glede av i mange generasjoner.

I denne artikkelen kan du lese om noen av de mange treslagene som egner seg i norske hager og parker. Har du andre spørsmål om trær? Ta kontakt med ditt lokale BoGrønt hagesenter.

Trær til hagen

Her er noen eksempler på treslag som blir fra 5-15 meter høye, og egner seg godt i moderne hager med begrenset plass.

Lønn (Acer). Avdenne slekten finnes flere små arter, blant annet Japanblodlønn (Acer palmatum ”Atropurpureum” og Sibirlønn (Acer ginnala). Japanblodlønn kan plantes i sone H3 og varmere, og blir sjelden høyere enn 2-3 meter i Norge. Sibirlønn er mer hardfør og blir 5-6 meter høy.

Hestekastanje, rød (Aesculus x carnea) og gul (A. flava). Disse to sortene blir vakre, små trær som liker seg i sol, og som vil ha litt plass rundt seg. Flott i blomstringen. H4. (NB: Vanlig hestekastanje passer ikke i små hager, da de blir opptil 25 meter høye trær.)

Hjertetre (Cercidiphyllum japonicum). Har flotte, hjerteformede blader som får nydelige høstfarger. Blir 10-12 meter høyt de fleste steder i Norge. Unngå å plante i våt jord og på steder med sterk vind. H4.

Prydeple (Malus). Det finnes mange sorter prydepletrær som ikke blir større enn 5-6 meter høye. Noen har hvite blomster, andre har røde. Bør plantes i frisk, ny jord, på et solrikt sted. Forskjellige hardførhetsgrader, avhengig av sort.

Hjortesumak (Rhus thyphina). Treet er flerstammet og har en dekorativ vekstform. Flotte blader, mørkerøde frukter og sterke høstfarger. Blir 2-6 meter høye, avhengig av vekstforhold på plantestedet. H4. 

Japankirsebær (Prunus serrulata). Ikke så veldig hardfør, men med svært vakre blomster om våren. Trenger en lun og solrik vokseplass i godt drenert jord.

Rosehagtorn (Crataegus laevigata). Dette lille treet får røde, fylte blomster i juni, og kan faktisk trives i hardføretssone H5.  Blir opptil seks meter høyt.

Tuntreet

Et vakkert, stort tuntre har tradisjonelt knyttet slektene i bondesamfunnet sammen. Plassert på et sted der det får stå i fred, kan de vokse og trives i hundrevis av år.

Noen sorter som blir betydelig eldre enn 100 år:

Platanlønn (Acer pseudoplatanus). Blir opptil 250 år gammelt, med bred, staselig krone. Vokser til det er 20 meter eller høyere. I innlandet kan den klare seg helt opp i sone H6. Tåler også sjøsprøyt og forurenset luft.

Bøk (Fagus sylvatica). Gir et mektig inntrykk med sine stålgrå, tjukke stammer. Blir gjerne 25 meter høy og like bred. Fin som klatretre på grunn av de lave greinene. Vokser best i morenejord og tåler skygge. Hvis den plantes lunt, kan den klare seg i sone H5 på kysten eller H4 i innlandet.

Lerk (Larix). Vokser svært fort og når raskt en høyde på opptil 30 meter. Utvikler seg godt i kjølig kystklima og i innlandet (H5). Regnes som nåletre, men feller nålene hver høst.

Sommereik (Quercus robur). Eik blir et svært gammelt og verdig tre, og blir derfor ofte brukt som symbol på varige verdier. I sørligere land finnes over 1000 år gamle eiketrær. Sommereik er den mest hardfor sorten, den kan klare H5. Når et eiketre plantes slik at det har god plass, får den en rund krone med bredde på opptil 20 meter.

Småbladlind (Tilia cordata). Lindetrær blir også store og gamle, over 30 meter høye og 1000 år gamle i Norge. Lind trives i det meste av Norge. Tåler beskjæring svært godt.

Alm (Ulmus glabra). Finnes viltvoksende i Norge, men er ikke spesielt vanlig. Passer bare på steder der den har stor plass rundt seg, som parkanlegg og store gårdtun. Blir over 25 meter høy, og røttene er usedvanlig grådige. Klarer seg så langt nord som til Finnmark (H6).

Tuntrær som sjelden blir eldre enn 100 år:

Hestekastanje (Aesculus hippocastanum). Har flotte, hvite blomster, og en stor krone som gir dyp skygge. Blir opptil 25 meter høyt, og har et vidtrekkende rotsystem, så treet egner seg ikke i små hager. H5i, H6k.

Bjørk (Betula). Det finnes flere sorter bjørk som egner seg godt til tuntre. Hengebjørk og vanlig bjørk er mest utbredt. Bjørka er et slankt, høyt tre med stort rotsystem. Vanlig bjørk finnes i naturen over hele landet, mens hengebjørk er noe mindre hardfør. Men dessverre lever bjørk vanligvis ikke lenger enn 80 år.

Søyleosp (Populus tremula ”Erecta”). Ekstremt smalt tre som blir 10-15 meter høyt. Hardfør til H7. Meget spesielt tre som gir inntrykk, og som passer både som tuntre og i små hager.

Pil (Salix). Vokser fort, og er egentlig like dekorativ om vinteren som om sommeren, med sine oransjegule greiner. Har en smal, opprett vekst. Blir sjelden høyere enn 20 meter, og kan skjæres om det er ønskelig.

Asal og rogn (Sorbus). Det mest kjente treet i denne slekten er rogn, som har sterk symbolikk knyttet til bærene (rognebær). I denne slekten finnes det flere treslag som står godt på tunet, som rognasal (Sorbus hybrida), svenskasal (Sorbus intermedia) og kvitrogn (Sorbus koehneana). Hele ”familien” er hardføre trær som kan vokse over det meste av landet. Slank, smal vekstform gjør trærne velegnet både i hagen og på tunet.

Kilde: Egil Hansen – ”Prydbusker og trær for norske hager”, Landbruksforlaget 2000.

NB: Vi gjør oppmerksom på at sortimentet av trær kan variere noe i BoGrønts hagesentre.

 

Anbefal til venner

drivhus2011_front_teaser

Aktuelle temasider

  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
© Copyright 2012 BoGrønt BA • Det er ikke tillatt å kopiere tekst eller bilder fra disse sidene uten egen avtale • Sidene er laget av Tastatore AS