Temasider - Busker og trær

Anbefal til venner

STORBLOMSTRET BLÅ: Mange liker blå clematis, som denne dekorative sorten.

ESPALIER I TRE: De fleste clematis-sorter trenger klatrehjelp. Espalier i tre egner seg godt.

VOKSER HELE LIVET: En clematis slutter aldri å vokse. Etter 4-5 år har du en stor og sterk plante.

RØDLILLA: Denne fargesterke varianten blomstrer fra juni.

TOFARGET: Mange clematis-sorter har tofargede blomster.

VAKRE DETALJER: Det er ikke uten grunn mange synes clematis er en vakker plante.

TO-ÅRING: Denne clematisen ble plantet i fjor.

AVBLOMSTRET: Mange sorter er dekorative selv om de er avblomstret.

PLANT DYPT: Clematis skal plantes dypt i kugjødselkompost for å trives.

SKILLEVEGG: Har du behov for å skjerme verandaen for innsyn, er clematis et godt valg.

I de senere årene har stadig flere fått øynene opp for clematis, de flotte klatreplantene som finnes i utallige varianter.

 Tekst og foto: Tastatore
Artikkelen ble publisert: 28.06.2007
Per Kristiansen ved BoGrønt Rom Hagemiljø i Tønsberg har de siste årene satset på et bredt utvalg av clematis i sitt sortiment, og fører i dag 230 sorter. Han opplever at interessen for disse blomstrende klatreplantene blir stadig større.

- Folk har oppdaget at det finnes så utrolig mange varianter av clematis, og at de er så anvendelige. Mange bruker dem selvsagt tradisjonelt som klatreplante på et espalier i solveggen, men det finnes flere andre bruksområder. Du kan plante clematis sammen med klatreroser, og ha noe som blomstrer hele sesongen. Du kan la den klatre i et gammelt frukttre eller en stor vintergrønn plante. Eller du kan bruke clematis som bunndekke, eller la den vokse utover et berg, foreslår Kristiansen.

Clematisslekten omfatter i naturen 200-300 arter, hvorav cirka 10 vokser i Europa.

I tillegg til disse finnes et utall hybrider, det vil si kryssing mellom to arter, det er disse som dyrkes i norske hager.

Det utvikles også stadig nye, slik at det er umulig å fastslå nøyaktig hvor mange typer som finnes. De finnes også i utallige farger og blomsterstørrelser.

Den mest vanlige sorten i Norge er trolig ”Jackmanni”, som ble utviklet av den engelske planteskolemannen George Jackman i 1862.

Innenfor clematisslekten finnes det en rekke grupper, vi nevner her de mest vanlige:

Tidligblomstrende:
Alpina: Små blomster, kraftig vekst. Dette er den mest hardføre gruppen.
Atrangene: Små blomster, kraftig vekst, blomstrer på fjorårsvekst
Montana: Små blomster, kraftig vekst, blomstrer på fjorårsvekst

Sommerblomstrende:
Patens: Store blomster, remonterende
Jackmanii: Mellomstore blomster
Viticella: Mellomstore blomster
Diversifolia: Mellomstore blomster, remonterer

Blomstrer sent:
Vitalba: Små blomster, kraftig vekst
Texensis: Tulipanformede blomster
Tangutica: Små blomster, fin frøstand

Staudeklematis:
Integrifolia: Skal ikke bindes opp
Heracleif: Skal ikke bindes opp

Liker seg dypt i god kompostjord

For å lykkes med clematis, er det viktig at du gir den en god start. Det beste er om du planter den dypt i god kugjødselkompost, på et sted der det blir skygge på roten og sol på resten av planten.

Per Kristiansen ved BoGrønt Rom hagemiljø anbefaler at du planter clematis 5-10 centimeter dypere enn den står i potta, og at du lager et stort hull (4 ganger så stor som potten du kjøper den i) som du fyller 50/50 med kugjødselkompost og hagejord.

- Clematis er veldig utsatt for uttørking, det er derfor viktig at du vanner godt i begynnelsen. Plant gjerne en bunndekkende plante foran, eller sett noen steiner der, slik at du skaper skygge på roten, anbefaler han.

Det er også lurt å plante et lite stykke ut fra veggen, siden det gjerne er svært tørt innerst ved husveggen.

Det finnes noen sorter som trives i skyggen, men de fleste vokser best i full sol.

Det er også svært viktig at clematis står et sted der det ikke er vind. Hvis de plantes i le, kan de fleste sorter klare seg godt også i Innlandet, der vintrene er tøffere enn ved kysten.

Generelt er de småblomstrede clematisene mer hardføre enn de storblomstrede. Den minst hardføre gruppen er Montana, mens Alpina er mest hardfør.

Gjødsling:

- Hvordan skal clematis gjødsles?
- Du kan gjødsle med fullgjødsel som inneholder hønsegjødsel en gang i måneden fram til september.

For å forebygge mot visnesyke, er det også lurt å gjødsle med en teskje benmel ved planting, og senere, sier Kristiansen.

Beskjæring:

Riktig beskjæring er et tema som opptar mange hageeiere. Clematis må ikke beskjæres, men mange planter vil ha godt av det, for å utvikle seg optimalt.

Når du kjøper clematis, følger det med en etikett der det står hvordan denne sorten skal beskjæres. Det beste tipset er å følge instruksjonene på denne.

Slik bør de ulike gruppene beskjæres:

Tidligblomstrende
(Alpina, Atrangene, Montana):
Lett beskjæring (pussing) etter blomstring.

Sommerblomstrende
(Patens, Jackmanii, Viticella, Diversifolia):
Beskjæres cirka 90-120 cm over et par gode knopper om våren.

Sene:
Kan skjæres helt tilbake om våren.

Staudeklematis:
Kan skjæres helt tilbake om våren.

Sykdommer og skadedyr:
Visnesyken er den største trusselen mot clematis. Dette er en soppsykdom som gjør at planten visner og dør.

Du kan forebygge visnesyke ved å gjødsle med beinmel, ellers er det lite du kan gjøre for å unngå det. Hvis du opplever å få visnesyke på clematis er det viktig at du skifter ut den ”syke” jorden før du planter på nytt.

Ellers er clematis ikke så utsatt for sykdommer og skadedyr. Meldugg og insekter kan forekomme, men det er ikke så vanlig.

En ting mange gjør feil, er imidlertid at de vanner hele planten, i stedet for bare roten.

- Dette er som å be om å få sopp på plantene, sier Per Kristiansen.

Anbefal til venner