NYE KLIMASONER: Gustav Redalen i Hageselskapet har ledet arbeidet med å lage nytt klimasonekart for Norge.
Nytt klimasonekart på våre sider
LENGRE HAGESEONG : Det er blitt mildere i Norge de siste årene, og mange nyter hagelivet nesten året rundt, som i denne sørlandshagen.
FRA 1 til 8 : Mens det tidligere var sone 2 som var den mildeste i Norge, er det nå blitt sone 1 flere steder langs kysten. Hvite felter er fjellsone, som betyr at det i praksis ikke er mulig med hageplanter.


På BoGrønts nettsider finner du nå en digital utgave av Hageselskapets nye klimasonekart.

Her finner du det nye klimakartet.

Gustav Redalen er redaktør for den nye utgaven av Hageselskapets sortsliste, samt det nye klimasonekartet som er utarbeidet i samarbeid med Meteorologisk institutt.

Sone 1 i Norge

- I det gamle klimasonekartet var det kun noen få steder i landet det var sone 2, og ingen steder med klimasone 1. Den gang samarbeidet vi med svenskene om å lage kartet, og det var kun i Skåne at det var sone 1. Nå har vi fått sone 1 flere steder langs sør- og vestlandskysten, og sone 2 lenger innover i landet, forteller redaktøren.

Mer objektivt kart

Det nye klimasonekartet er laget på en annen måte enn det gamle, og er mer objektivt. Tidligere var det fylkesgartnerne rundt om i landet som hadde ansvar for å rapportere opplysninger, og det ble gjort med en stor grad av skjønn.

- Det som kan være svakheten med det nye kartet, er at det gir mindre rom for lokale variasjoner. For selv om temperaturen kan være god et sted langs kysten, kan det jo være så værhardt at det av den grunn ikke kan plantes så varmekjære planter som sonen tilsier likevel. Men helt nøyaktig får et slikt kart aldri blitt, det er å anse som en grov rettesnor, sier Redalen.

Lengre vekstsesong

Han forteller at vekstsesongen i gjennomsnitt er blitt cirka to uker lengre i løpet av de siste 30 årene.

- Jeg bor i Vikersund ved Tyrifjorden, og tidligere var det ingen som plantet ut verken stemor eller andre sommerblomster før etter 17. mai, på grunn av faren for frostnetter. Men nå er det mange som planter til 1. mai, og det går likevel bra.

Mens vindruer og fersken tidligere var noe man bare så på ferie i Sør-Europa, er det nå mulig å dyrke disse og andre sydfrukter i norske hager.

- På 1970-tallet var moreller et sjeldent syn andre steder enn i Hardanger. Men nå kan man fint plante vindruer, fersken, aprikos og bjørnebær flere steder i landet. Tidligere var det ingen vits å prøve seg med slike sorter annet enn i drivhus, de ble likevel aldri modne, sier Gustav Redalen.


TEMASIDER