PRODUKTER - ROSER

Det er vel ingen andre planteslag som er mer anvendt i hagen enn roser. Det har vært en enorm utvikling av rosesorter de siste 80-90 åra både på farger, vekstformer, duft, hardførhet og resistent mot skadegjørere.

Se vår sortsliste her

Ingen andre busker kan anvendes til så mange områder som roser. Vi bruker den i blomsterbed, som solitærplante (frittstående, buskrose) som klatreplante, plantes i skråninger, plantes i steinbed sammen med andre stauder, på gravsteder, som snittblomster, ja anvendelsen er det bare fantasien og kreativiteten som begrenser.

Vi deler rosene inn i forskjellige grupper avhengig av vekstform og høyde. De mest brukte grupper er:

•Buskroser (Roser som blir ca 1-2,5 m og som har en buskete og frittvoksende vekstform. Innen buskrosegruppen er det igjen en stor oppdeling i grupper som Gallica roser, Pimpinellifolia roser, Bourbon roser, Historiske roser, Rosa-rugosa, Albaroser og moderne roser.)

•Klaserose (Roser som blir 50-90 cm høye, blomstene sitter i klaser på stilken)

•Slyngroser (Roser som blir fra 1,5 –4 m høye og som bør støttes/bindes opp, eller kan vokse opetter fjell og gjerder)

•Markdekkroser (Roser som blir fra høyde:30-50 cm x bredde 50-150 cm og har en buskete bredtvoksende/såteformet vekst fasong. I gruppen for markdekkroser har det de senere år kommet flere grupper. Blomstene variere fra enkle til sterktfylte, noen med mere duftende blomster, meget blomsterrike roser.)

•Miniatyrroser (Roser som blir fra 20 til 30 cm høye. Blomsterrike, mange sorter har godt duftende blomster.)

•Stilkroser (Roser som blir fra 60 til 100 cm høye, som oftes med en blomst på hver stilk, de fleste stilkroser er sterkt duftende blomster, og egner seg godt til avskjæring. Stilkroser bør plantes tett og gjerne i grupper på 3 til 7 planter, blomsterprakten vil da bli bedre og det vil være rikelig til og bruke som avskjæring.)

Canadiske roser er en ny gruppe roser som er kommet til europa de siste år. Av de canadiske rosene er de å finne i alle de ovennevnte gruppene av roser.
Kanadierne har drevet en intens og systematisk roseforedling de siste 50-60 årene for å finne frem til sorter som er meget hardføre, har fin blomsterfarge, duftende blomster og er sykdomsresistent. En ny og spennende rosegruppe som bør prøves.

Når vi skal gjøre innkjøp av roser reiser vi gjerne til et BoGrønt-hagesenter. Vi bør da vite hvor vi skal anvende rosen(e) slik at vi kan velge riktig gruppe. Vi bør se etter hvilke hardførhetssone rosen har, dette er angitt med for eksempel H 3-4 (H=hardførhetssone, jo høyere tall mer hardfør. I Norge har vi 8 soner). Her kan du finne hvilken sone du tilhører.

BoGrønt klimasone Kart

Kvaliteten på rosene er avgjørende for hvilke resultat vi får av plantene. Planter i potter som er i vekst er som regel ikke forbundet med noen risiko. Barrotsplanter rett fra kjølelager må behandles meget varsomt og kan være en risiko, og reklamasjonsretten på slike planter kan være begrenset. Vær også oppmerksom på at planteutsalgene er underlagt strenge regler for salg av flerårige vekster og roser.

Valg av farge(r), vekstform, blomstringstidspunkt, høyde (kan variere mye innen hver gruppe), hardførhet, stell og vedlikehold er ting vi bør vurdere ved valg av sort(er).

Roser er meget krevende, og skal ha god jord, og masse stell, sier alle. Vi gir opp roser, og finner heller noe annet som er mer lettstelt. Da sier jeg som visegruppa Vømmøl Spellmannslag ”Itjnå som kjem tå se sjøl”.

Nei, det er ikke slik, alt vakkert trenger stell, pleie og omsorg. For å begynne med jord, hva er god jord? Lever plantene av jorda? Nei! Det er ikke av jorda plantene lever av, men av næringen som finnes i jordsmonnet, for at rosene skal kunne nyttiggjøre seg den næringen som er i jorden må det være både vann og luff i tillegg, samtidig må det også være god drenering slik at overvann kan renne bort og ikke bli stående i plantebeddet. Når vi så har fått laget til et bed med luftig og godt gjødslet jord kan vi plante mange roser, her vil de trives og gro, rosebuskene vil nå produsere masse fine blomster, og en rosebuske som er i god vekst vil også være mere motstandskraftig mot sopp og innsektangrep, og ikke minst en glede og nytelse for oss selv.

Plantene må ha næring for at de skal klare dette. Vi snakker ikke om god eller dårlig jord, vi snakker heller om strukturen i jorda. Forholdet mellom luft og vann er viktig, jordstrukturens evne til å holde på næringsstoffer.

Sandjord er luftig, holder ikke på vann og næringsstoffer, en sandjord bør vannes og tilføres næring oftere enn i leirjord. Leirjord er tett, lite luft, holder på næringsstoffer og vann. Torv kan være så mangt, det er viktig å vite hva slags torv det er, torv fra det øvre sjikt er lett, luftig og holder lite på vann, torv fra det dypere sjikt er tett, holder på mer vann.

Jeg sier at har du en vanlig hagejord har du en jord som egner seg til roser, men pass på at du får tilført næring. Uten næring vil plantene ikke gro. Næring finns i mange former. Som kunstgjødsel, som pelletert naturgjødsel, som kompostgjødsel. Gjødslingsråd til roser, tidlig vår en grunngjødsling med naturgjødsel.

Fra begynnelsen av juni og frem til beg av aug bør en ha tilført plantene næring minst 4 ganger.

Det er viktig å ikke overdrive med gjødsel hver gang, men heller gjødsle ofte og mindre. Får plantene regelmessig med vann og næring vil plantene være friske og livskraftige og mindre utsatt for plantesjukdommer.

I dag er det meget begrenset for hva en hageeier kan få kjøpt av plantevernmidler. Derfor er det viktig at plantene får et ellers riktig stell. Behovet for plantevern vil da begrense seg selv.

Soppsjukdommer kommer gjerne av at rosene ’vanntrives’ eller er ’stresset’. Innsekter er noe som finnes i naturen og vil alltid være der i større eller mindre mengder. Det mest vanlige er lus. Dette kommer om vi gjør det ene eller andre. Lus kommer gjerne når de første knoppene kommer på rosene, da kan vi ta pekefingeren, langfingeren og tommelen og holde rundt stilken under knoppen og dra fingrene oppover over knoppen, ka knuser vi alle lusa og er med å begrenser senere angrep utover sommeren. Ellers er det greie spray å få kjøpt som virker både mot lus og soppsjukdommer.

Husk å vær tidlig ute om du ønsker å bruke plantevernmiddel, det er liten hjelp å spraye om rosebusken er hardt angrepet av for eksempel bladflekksjukdom.

Skal ikke ta med noe om tidlig vår-beskjæring nå, men om du ikke har fått gjort det kan du allikevel foreta en begrenset uttynning på sommeren. Når du beskjærer rosebusken nå vil dette stimulere til en rask gjenvekst, slik beskjæring bør ikke gjøres senere enn ut juni mnd.

Stimulering av gjenblomstring vil en oppnå om en kutter av avblomstrede blomster(klaser) over første femblad. Hva er femblad? Foredlede roser har 5-blad på bladkvisten, ville roser har 7-blad. Under blomsterklasen består de to første bladkvistene gjerne av to- eller tre-blad på bladkvisten.

Bark i rosebed for å holde ugrass vekk er etter hvert blitt mye brukt, dette er pent og en holder borte innsekter og soppsjukdommer som ellers ville hatt tilhold i ugresset. Dette vil også være med på å holde på jordfuktigheten.

Husk at barken også er med på å forbruke en del av næringstoffene i jorda i nedbrytningsprossen, det er derfor viktig å huske på at en legger på litt ekstra gjødsel om en har bark i beddene.

Håper dette kan være med å bidra til at du vil kunne få en vakker og flott roseprakt som du kan ha glede av hele sommeren og at selv om du må legge litt tid i det slipper ergelsene nå som du vet hva du må passe på.
Fortsatt god sommer.

Arnulf Garthe