PLANTING AV ROSER
Alle roser trenger en vokseplass med god næringsrik jord og det bør være godt drenert. Har det stått roser siste året der du skal plante nye roser i år, bør du skifte ut jorda fordi den kan lide av rosetretthet. Den beste surhetsgraden for rosejord er en pH på ca 6 +/- 0.5.
Plant rosene med podestedet ca 5-10 cm under overflaten. En tommelfingelregel er å bruke eksisterende hagejord og blandet inn 50% veksttorv/kompost i plantehullet.
Du skal ikke gjødsle i plantehullet!
La planten eller jordklumpen trekke vann før planting. Vann godt ved planting, minst 10-20 liter vann til hver plante. Klipp av lange røtter (barrotplanter) og sørg for at planten er fuktig og saftspent ved planting. Karplanten tas forsiktig ut av karet og plantes med jordklumpen intakt. Ved all planting bør jorda tråkkes fast til plantene (ikke stampe), spesielt gjelder det barrorplanter.
Alle roser trives best i sol. Roser bør plantes slik at de kan få minst 6 timer sol pr. dag. Engangsblomstrende roser (for eksempel mange historiske roser) kan få lengre blomstring og finere blomster hvis de får ettermiddagsskygge. Remomterende roser (for eksempel klaseroser og stilkroser) bør plantes slik at de får mest mulig sol. Trekkfulle steder, som for eksempel hushjørner, bør unngås. Husk at også store trær, for eksempel bjørk, har et stort og utstrakt rotsystem som ofte finner veien til rosebeddet, dersom det ligger nær. Planting mot kjellervegg bør være minst 35 cm ut fra veggen. Opphøyde rosebed gjør at rosene trives bedre, fordi det blir bedre varmetilgang når sola skinner og bedere drenering.
GJØDSLING
Etablerte roser gis en skikkelig grunngjødsling umiddelbart etter vårpussen. Grunngjødslingen består av organisk gjødsel (ku-, høne-, hestegjødsel uten flis, og lignende eller kompost som er godt omdannet). Fullgjødsel kan også brukes. Fersk husdyrgjødsel stjeler næringsstoffer fra jorda og vil skade roseplantene.
Den mest organiske gjødselen hakkes forsiktig ned rundt rosene. Deretter vannes det grundig. Doseringen er vanskelig å angi, men større roser trenger selvfølgelig mer enn små roser. 30-40 gr pr. m2.(Det står også vanligvis en anvisning på sekken) Vær nøye med å ikke bruke klorholdig gjødsel, for eksempel slamkompost som ikke er klorfri. (Klor er som gift for roser).
Etter bladsprett kan det tilføres kunstgjødsel, for eksempel kalksalpeter, dersom jorda trenger mye kvelstoff. (Dårlig grøntvekst) Gjødsla hakkes ned eller en kan bruke vannoppløslig gjødsel som for eksempel Superba. Dosering er ca 1 dl konsentrat til 10 liter med vann pr. liten rosebusk, mer til større busker. Ettergjødsling med kunstgjødsel kan gjøres en eller to ganger til på sommeren for de remonterende rosene dersom det er behov. ca. 20-30 gr pr. m2. (Stilk og klaseroser, og lignende)
På ettersommeren (etter 1.augsut) bør det ikke gjødsles med kvelstoff (Kalksalpeter) fordi plantene da kan komme med nye skudd. De vil ikke rekke å modne til frosten kommer og vil derfor fryse ned.
Rosene stelles på vanlig måte. Sprøyting mot soppsjukdommdommer og skadedyr skjer etter behov og minst mulig. Sorter som trenger det, får noe vinterdekke. Jorda i alle bed dekkes med et 3.5 cm lag av kakaobønneskall eller 5 cm lag prydbark. Det hindrer uttørking, bevarer jordstrukturen og gir et visst gjødselstilskudd. Dekking gir et homogent utseende og ser pent ut.
OVERVINTRING
Overvintring av roser er et spørsmål om sortsherdighet, avmodning ved innvintring, lokalt klima og eventuell dekking. Norge er delt inn i klimasoner fra H2 til H8, hvor H2 er den mildeste sonen. H2 finner vi ved Holmsbu ved Oslofjorden og ellers på Sørlandet/Vestlandet. H8 finner vi på Finnmarksvidda. Det er viktig å huske på at klimasoner er utarbeidet på grunnlag av erfaring og statistikk, og er bare grove holdepunkter. Dessuten er ingen vinter eller vår lik den foregående. En bør av den grunn ikke henge seg for mye opp i hardførhet og klimasoner.
En bør være spesielt oppmerksom på skiftende vårvær med variasjoner fra en steikende sol til mange minusgrader over kort tid, dekking mot vårsol og frost er ofte viktig som vinterdekking, spesielt hvis det er tele i jorda. Man kan i slike tilfeller bruke strie eller granbark for tildekking.
VÅRPUSS I ROSEHAGEN
Fargen på greinene viser raskt hvilke roser som har greid overvintringen. Skjær bort alt svart og brunt ned til frisk grønn bark. Flere år gamle greiner bør fjernes helt ned slik at nye skudd kommer til. De som frosten har herjet verst med, kan fremdeles ha noe igjen under jorda. Grav jorda forsiktig unna og spyl rothalsen med ei vannkanne. Da ser du straks om det er nye skudd fra podestedet eller grønne greiner. (Podestedet er der hvor rosen er podet til grunnstammens rothals). Hvis der er nye skudd, eller at barken er frisk og saftig, vil planten kunne vokse opp igjen. Er podestedet dødt, bør du ta ut rosen og kaste den. Ved innplanting av nye roser der de gamle har gått ut bør man bytte ut noe av jorda. Man kan da blande inn kugjødselkompost før planting.
BESKJÆRING
Beskjæring stimulerer til ny vekst. Hovedbeskjæring bør helst gjøres om våren, etter at frost og tele har forsvunnet i jorda. Skjæring på høsten bør alltid skje etter at rosene er i dvale. Hensikten kan være å korte plantene før vinterdekking .
Vi beskjærer rosene for å
holde buskene med frisk ved. Det gjør vi ved å fjerne greiner eller grenpartier som er skadd av frost, snøbrekk, sykdom eller insekter.
holde buskene med ung ved. Det gjør vi ved å fjerne gamle grener i eldre, tette busker for å stimulere til og gi plass for nye skudd med rikere blomstring.
slippe lys og luft inn i busken, noe som er viktig for å holde buskene friske.
forme buskene for den funksjonen de skal ha (for eksempel veggroser) og unngå nakne grenpartier nedentil.
stimulere til gjenblomstring ved å snitte vekk blomster.
Har rosene greid vinteren bra, skjærer du ned slik:
Stilkroser: 20-25 cm over jorda
Klaseroser: 20-50 cm over jorda
Buskroser (gjenblomstrende): 40-80 cm over jorda
Buskroser (engangsblomstrende): skjær lite eller ca 1/3 av de nye greinene.
Klatreroser: ned til frisk ved/bark eller der hvor du ønsker nye skudd/forgreininger. De tynne blomsterskuddene skjæres slik at de har 2.4 knopper igjen. Disse vil danne nye blomsterskudd.
Generelt fjernes alle tynne og svake greiner. Nye skudd blir aldri tykkere enn den greina de kommer fra. Tynne skudd gir tidligere blomstring, men svakere planter.
SYKDOMMSBEKJEMPELSE
Det ligger i selve ordet at det dreier seg om å forebygge. En sunn rose i gode vekstforhold er et godt utgangspunkt for plantevernet. Rose som sturer, angripes først og sterkest. Vanligvis brukes godkjente plantevernmidler til bekjempelse av soppsykdommer og insektsangrep. Preparatene fås kjøpt i autoriserte utsalgssteder og må behandles som angitt på etiketten. Økologiske midler kan en lage selv av for eksempel nesle, kjerringrokk og lign. Rent vann eller g rønnsåpe (2-3% i vann) kan være virksom mot for eksempel bladlus. Grønnsåpe kan virke mot meldugg. (En dreper ikke insektene, bare vasker de av plantene.)
Sprøyting mot insekter bør bare gjøres ved angrep. Sprøytring mot soppsykdommer bør gjøres ved første angrep eller helst før (forebyggende).
ROSEGRUPPER
PROVINSEROSE
Rosa gallica
Denne viktige rosegruppen har antagelig vært kjent i sentral- og syd Europa i flere tusen år før Kristus. Opprinnelsen forsvinner i rosehistoriens skyggerike, sannsynligvis østover til Persien og Lilleasien. Rosa gallica er en av våre eldste roser i kultur og er opphavet til flere andre historiske og moderne rosegrupper. I 1629 nedtegnet den engelsk botanisten John Parkingson 12 ulike sorter gallicaroser. Hollenderne laget etter det mange nye sorter, og rundt 1800 var det sannsynligvis over tusen forskjellige gallica-sorter (hybrider). Keiserinne Josephine hadde flere titalls sorter gallica roser i sin prydhave ved slottet Malmaisin frem til sin død i 1814. Det typsike for en gallicarose er at blomstene er i nyanser av rosa, lysrosa eller rødt. Rosebuskene er engangsblomstrende og aldri noe særlig over 120 cm høye. Sortene er friske, hardføre og motstandsdyktige mot sykdommer. De er lette å krysse med andre sorter.
Det finnes atskillige flere sorter enn de som en vanligvis finner i sortslister. En vil da henvise til katalogen ’Historiske Roser fra Løve’, utgitt av Rosenplanteskolen i Løve, Plantevej 3, 4270 Høng, Danmark.
KVITROSE
Rosa x alba
Denne gruppen historiske roser stammer fra Rosa canina som er av foreldrene og Rosa gallica eller Rosa x damascena som den andre. Det er i denne gruppen vi finner betegnelsen ’Prestegårdsroser’. Gruppen er meget gammel og man tror bestemt at enkelte av dagens kjente sorter ble dyrket i Romerriket. Sortene er friske, hardføre og nøysomme. Det er rapportert mindre angrep av rust på enkelte sorter. En meget verdifull gruppe for kaldere strøk i Norge. Mange kvitroser tåler dårlig fuktighet og regn i blomstringsperioden, spesilet gjelder det sorter med fylte blomster, så som ’Minette’ og ’Maidens Blush’.
Tilbake til toppen av siden
Fortsettelse neste spalte
HUNDREBLADROSE OG MOSEROSE
Rosa x centifolia og Rosa x centifolia muscosa
Vi samler begge gruppene på et sted fordi det ikke er så mage av dem i salg i Norge. Rosa x centifolia kalles også ’malernes rose’ (’Rose des Peintres’). En tror at denne historiske rosegruppen oppsstod i Holland på 1600 tallet eller før, som et resultat av forskjellige kryssninger. Alle rosene i gruppen er fylte og har en fin, søt, og mild duft. Alle har bare et blomsterflor i sesongen. Sortene i gruppen er rimelig hardføre.
Rosa x centifolia muscosa er en sport av hundrebladrosen. Alle sortene i denne gruppen er dekket av kjertelhår på greiner, knopper og begerblader. Det kan se ut som rosen er dekket av en grønn ’pels’ og det lukter sterkt kvae av disse kjertelhårene Den særpregede rosegruppen ble første gang registrert i 1696. Moserosene er hardføre og vokser godt på egen rot. Bare enkelte sorter remonterer. Det er registrert meldugg på noen sorter.
Det finnes mange flere sorter i disse to gruppene og en henviser til V.Petersens katalog ’Historiske roser fra Løve’ og annen utenlandsk litteratur.
BOURBONROSER
Rosa x bourbonia
Denne historiske rosegruppen oppstod på den franske koloni-øya ’Bourbon’, i dag kalt ’Reunion’ i det indiske hav. Den første bourbonrose ble funnet i 1817 i rosehekkene til ’Rose de Quatre Saison’ og ’Rosa chinensis’ semperflorence som stod plantet nær hverandre. Frøene ble sendt til Orleans i Frankrike hvor en fastslo at det dreide seg om en ny gruppe roser. Gruppen kjennetegnes først og fremst på blomsten som er stor, rund, skålformet og fylt, som regel har opprett, noe løs vekst. En del sorter kan få meldugg under ugunstige forhold. Det finnes ingen gule bourbonroser. Remontering og hardførhet varierer med sortene.
STILKROSER
Også kalt storblomstrende roser.
Den første stilkrosen er ’La France’ som kom i 1867. Denne rosen markerer forøvrigt overgangen fra gammeldagse roser til våre mer moderne roser. På slutten av 1800 tallet var denne like kjent over hele verden som nåtidens 'Peace' rose. Desverre er den lite tilgjengelig i handelen idag og dette skyldes nok at den er utsatt for endel soppsykdommer som roserust og bladflekksjukdom.
Stilkroser kjennetegnes på stive, ofte lange, blomsterstilker, med en blomst i toppen av stilken, spisse knopper og spiss blomsterform. Som regel er blomstene fylte, men det finnes stilkroser, hvor blomsten bare har 5 kronblader (’Dainty Bess’).
Stilkroser kan brukes på friland til rabatter og samplantinger, men er stort sett uegnet til hekkplantinger. Stilkroser brukes til snitt og for eksempel i dekorasjoner. Det er stor produksjon av stilkroser i veksthus. Disse sortenr egner seg som regel dårlig på friland. Stort sett er alle stilkroser okulert. Stilkroser er vanligvis ikke særlig vinterherdige og, en må regne med vinterdekking i store deler av Norge. De kan imidlertid plantes i krukker og urner og tas inn for beskyttelse mot streng kulde.
KLASEROSER
Klassifiseres internationalt som Floribunda.
Denne gruppen består av moderne roser med gjenblomstring. Blomstene sitter i klaser eller halvskjermer på stive stilker. Brukes til masseplantinger i bed eller som forkantplanting. Ofte gir det en bedre effekt å plante flere sammen av samme sort, og ikke blande for mange farger. Sortene er vanligvis ikke mer enn 120 cm høye, de fleste er lavere, og vekstmåten kan variere mye. Duft, herdighet og sykdomsresistens varierer også fra sort til sort. Det finnes svært mange sorter med forskjellige farger å velge mellom.
BUSKROSER
Remonterende
Denne gruppen inneholder mest moderne roser som remonterer. De få historiske rosene som remonterer, og som ikke står i gruppen ’bourbonroser’ er tatt med her.
Moderne buskroser har forskjellig form og vekst, men de fleste er noe høyere enn klaserosene. Gjenblomstringen kan være på forskjellig måte. Etter et markert 1.flor, kan det være et opphold og så en ny blomstring senere. Andre sorter kan ha mer sammenhengende blomstring uten pauser, for eksempel ’Romanze’. Buskroser brukes til solitærplantinger og hekk, ofte også som bakgrunnsplantinger i et bed. Ved planting mot vegg kan høyden på buskrosene bli større enn beskrevet.
BUSKROSER
Engangsblomstrende
I denne gruppen finner vi mange arter (villroser) og botaniske hybrider som ligger nær artene. Det er store variasjoner i vekstmåte, høyde, blomsterform og hardførhhet. En bør betrakte engangsblomstrende buskroser som prydbusker. Nesten samtlige er usedvanlige blomsterrike når de blomstrer. Noen får vakre nyper og fin høstfarge. Det øker prydverdien.
MARKDEKKEROSER
Lave buskroser med utbredt vekst
Detter er egentlig ikke en egen gruppe, men har fått betegnelsen markdekkroser i Norge, fordi navnet betegner bruksområdet. Sortene passer som regel til å dekke større områder, stenbed og ellers til forkantplanting, etc.
Gruppen inneholder mange forskjellige sorter med hensyn til vekstform, høyde, blomsterform og duft. Enkelte sorter kan brukes som klatreroser dersom de støttes eller bindes opp.
Sortene skal ikke plantes som bunndekkplanter i skygge, for eksempel under andre busker og trær.
MINIATYRROSER (DVERGROSER)
Klaseroser med høyde under 40-50cm
Sortene passer som regel til urner og potter, gravsteder, verandakasser og stenbed, og ellers til forkantplanting. Bruken er liten i Norge. Samtidig kan stiklingsformeres og kan vokse på egen rot. Trenger mindre jorddybde, men bør helst vinterfordekkes. Potteroser/miniatyrroser selges som stiklkigsformerte potteplanter i blomsterbutikker, men som regel er sorten ikke navngitt. Disse kan en plante ut i hagen.
AUSTIN ROSER
Buskroser, også kalt ’English Roses’.
En ny gruppe buskroser med en blomsterform som ligner på den historiske roseformen, som regel fylt, med duft og med mange gule nyanser, samt gjenblomstring på de fleste sorter. Mange spennende farger som en ikke finner hos andre sorter.
KLATREROSER OG SLYNGROSER
Klatreroser er roser som egner seg til å dekke en veggflate eller ulike støtteverk. Det kan være espalier i vifte eller ruteform, støtte i form av buer, søyler, pyramider osv. Noen sorter vokser langs bakken, eller de kan henge ned fra plantestedet.
KLATREROSENE KAN DELES INN I GRUPPER
1. Engangsblomstrende.
Disse blomstrer med ett flor pr. sommer. Blomstene kommer fra knopper på greiner som er vokst ut tidligere år. Hvis alle greinene fryser eller kuttes helt ned til bakken blir det IKKE blomster det året.
2. gjenblomstrende= remonterende
Disse sortene har mer enn ett flor pr. sommer. Blomstene kommer både på nye skudd fra bakken og på greiner fra tidligere år. Blomstringen blir rikest når plantene har store greiner fra tidligere år
VEKSTFORMEN HOS KLATREROSER
Vekstformen hos klatreroser er meget forskjellig. Som en enkel inndeling kan vi tale om to hovedgrupper:
SLYNGROSER: Dette er sorter med lange, bøyelige greiner. De bærer store klaser av blomster, som regel enkle (noen få er fylte), og har vanligvis bare ett flor pr. sommer. Mange av sortene er dessverre utsatt for meldugg og alle trenger grundig beskjæring. På utsatte steder må de vernes mot vinterskade. Der de lykkes kan de gi et blomsterflor over flere uker.
KLATRE-/BUSKROSER: Det er sorter med stivere greiner, slik at de kan holde seg oppe selv i en viss grad. Ved å bindes til underlaget kan de dekke større flater. Det finnes mange sorter. Gruppen deles inn i storblomstrende klatreroser og vanlige klatreroser, som ikke har så store, men oftest flere blomster i klasene.
Klatrerosene er framkommet ved krysninger, men noen har oppstått som avkom av stilk eller klaseroser. For eksempel finnes det en klatrerose av ’Super Star’ Den får da betegnelsen (C1 HT); tilsvarende for andre.
Noen av de viktigste roseforedlere i Europa:
W. Kordes Söhne, Tyskland
Rosen Tantau, Tyskland
Noack Rosen, Tyskland
Poulsen Roser Aps, Danmark
Interplant B.V Holland
W. van Sante, Planteskole, Belgia
Lindquist, Sverige
Arne Lundstad, Norge